ติดตั้ง Steam
เข้าสู่ระบบ
|
ภาษา
简体中文 (จีนตัวย่อ)
繁體中文 (จีนตัวเต็ม)
日本語 (ญี่ปุ่น)
한국어 (เกาหลี)
български (บัลแกเรีย)
Čeština (เช็ก)
Dansk (เดนมาร์ก)
Deutsch (เยอรมัน)
English (อังกฤษ)
Español - España (สเปน)
Español - Latinoamérica (สเปน - ลาตินอเมริกา)
Ελληνικά (กรีก)
Français (ฝรั่งเศส)
Italiano (อิตาลี)
Bahasa Indonesia (อินโดนีเซีย)
Magyar (ฮังการี)
Nederlands (ดัตช์)
Norsk (นอร์เวย์)
Polski (โปแลนด์)
Português (โปรตุเกส - โปรตุเกส)
Português - Brasil (โปรตุเกส - บราซิล)
Română (โรมาเนีย)
Русский (รัสเซีย)
Suomi (ฟินแลนด์)
Svenska (สวีเดน)
Türkçe (ตุรกี)
Tiếng Việt (เวียดนาม)
Українська (ยูเครน)
รายงานปัญหาเกี่ยวกับการแปลภาษา
Rapper Malloy signing off B-)
Eg hadde ein tanke/oppleving inni meg som berre vaks seg større, og større, og større.
Til slutt vaks den seg til stress, einsemd og trøytthet.
Folk seier eg berre må kome meg meir ut, ete meir og sova meir.
Så vil alt bli bra..
Alt bli bra, sa dei..
Men du er ikkje der..
Er ikkje der da eg skal døra, og inn i eit univers kor eg ikkje høyrer til. Gjerne gråte litt før det også, fordi du ikkje følar deg velkomen.
Er ikkje der da eg har ein skoleoppgåve som skal vert levert om nokon minutt, som eg enda ikkje har starta på. Enda ikkje starta på fordi tankane tek over, tankane bestemmer, og tankane kontrollerer.