Установить Steam
войти
|
язык
简体中文 (упрощенный китайский)
繁體中文 (традиционный китайский)
日本語 (японский)
한국어 (корейский)
ไทย (тайский)
Български (болгарский)
Čeština (чешский)
Dansk (датский)
Deutsch (немецкий)
English (английский)
Español - España (испанский)
Español - Latinoamérica (латиноам. испанский)
Ελληνικά (греческий)
Français (французский)
Italiano (итальянский)
Bahasa Indonesia (индонезийский)
Magyar (венгерский)
Nederlands (нидерландский)
Norsk (норвежский)
Polski (польский)
Português (португальский)
Português-Brasil (бразильский португальский)
Română (румынский)
Suomi (финский)
Svenska (шведский)
Türkçe (турецкий)
Tiếng Việt (вьетнамский)
Українська (украинский)
Сообщить о проблеме с переводом
Rapper Malloy signing off B-)
Eg hadde ein tanke/oppleving inni meg som berre vaks seg større, og større, og større.
Til slutt vaks den seg til stress, einsemd og trøytthet.
Folk seier eg berre må kome meg meir ut, ete meir og sova meir.
Så vil alt bli bra..
Alt bli bra, sa dei..
Men du er ikkje der..
Er ikkje der da eg skal døra, og inn i eit univers kor eg ikkje høyrer til. Gjerne gråte litt før det også, fordi du ikkje følar deg velkomen.
Er ikkje der da eg har ein skoleoppgåve som skal vert levert om nokon minutt, som eg enda ikkje har starta på. Enda ikkje starta på fordi tankane tek over, tankane bestemmer, og tankane kontrollerer.